Å vise deg medfølelse er bra for tankene dine og kropp, spesielt hvis du har diabetes. La oss innse det: Den konstante fingeren pricker, tellingen av karbohydrater og frustrasjonen over høye eller lave blodsukker tall kan bære deg ned.
Personer med diabetes er dobbelt så sannsynlig å oppleve depresjon som mennesker uten diabetes, og begge depresjon og stresset med å administrere diabetes er knyttet til dårlig glukosekontroll, foreslår en gjennomgang publisert i juni 2015 i tidsskriftet Lancet .
"Leve med diabetes er vanskelig. Det er døgnet rundt. Det er ingen helligdager når du har diabetes, sier Anna Friis, PhD, en New Zealand-registrert helsepersonell basert i Auckland, med henvisning til daglig overvåking av mat, mosjon og blodsukker. "Det er konstante muligheter til å være selvkritisk og å dømme deg selv."
Friis ønsker å hjelpe mennesker med diabetes å forandre den dynamikken. Nylig viste Friis i en studie som ble publisert i juni 2016 i tidsskriftet Diabetes Care , at det var å øke sinnsfølelsen med seg selv, så vel som blodsukker. I den lille studien hadde 32 personer med type 1 og type 2-diabetes som tok et åtte-ukers kurs i oppmerksom selvkjenning, færre symptomer på depresjon og diabetes etter tre måneder. De senket også deres hemoglobin A1C, det tre måneders gjennomsnittet av blodsukkernivå, med nesten 1 prosent, en klinisk signifikant mengde.
Tanken om at det er selvkompetent kan målefullt forbedre A1C-nivåene, er relativt nytt i forskerverdenen, men Friis er ikke den eneste forskeren som studerer sine potensielle fordeler.
Molly Tanenbaum, PhD, psykolog og stipendiat i endokrinologi og metabolisme i avdelingen for pediatri ved Stanford University School of Medicine i California, har for tiden forskning som har som mål å studer det samme problemet hos personer med type 1 diabetes. "Jeg er interessert i denne ideen om diabetes-spesifikk medfølelse," sier Dr. Tanenbaum, og legger til at hun er nysgjerrig på om folk kan ha selvkjenning i noen områder av livet, men da være spesielt vanskelige på seg selv om sine egne diabetes.
Som Friis, peker Tanenbaum også på hvor vanskelig diabetes kan være og hvor mye arbeid det medfører. Hun sier at personer med diabetes kan føle underliggende skjønn om sine blodsukkertal, både fra seg selv og fra helsepersonellene. En større bevissthet om disse følelsene kan bidra til å fokusere på hvordan du snakker med deg selv og behandler deg selv under stressstrømmer.
På grunnlag av hennes fullførte forskning, tilbyr Friis følgende tips om å få litt selvkjenning i livet ditt:
Stopp. Bekreft forsiktig dine vanskeligheter. I øyeblikket reflekterer og aksepterer du følelsene dine, om det er irritasjon over høyt blodsukkeravlesning eller skyld om hva du spiste til lunsj. Dette er mindfulness-komponenten. Du er klar over din situasjon, følelser og tanker; Du unngår ikke eller ignorerer dem.
Se din situasjon som en del av den større menneskelige erfaringen. "Vi anerkjenner at vi ikke er alene, og at jeg ikke er den eneste som finner denne situasjonen vanskelig," sier Friis. Alle sliter med feil og skuffelse. For personer med diabetes, kan legge til denne konteksten få deg til å føle deg mindre isolert om tilstanden.
Unn deg selv som du vil behandle en nær venn. Det er lett å kritisere deg selv når du har diabetes, sier Friis. I stedet tenk hvordan du vil trøste en elsket eller et lite barn hvis de kom til deg med en lignende bekymring. Unn deg selv med samme vennlighet. "Det handler om en balansert bevissthet om ens lidelse i sammenheng med å være menneske og evne til å være snill mot deg selv, i stedet for å slå deg selv," sier Friis.
Spør deg selv hva du trenger. Friis sier at du kan bokstavelig talt spørre deg selv: Hva er det jeg trenger akkurat nå? Å lære folk å ta vare på seg selv er en av kjernekomponentene i selvmedfølelse. Det er ikke selvfornøyd, selvmedlidenhet eller egoistisk, sier hun. For eksempel må du kanskje validere frustrasjonen din, eller du må kanskje snakke med noen om din angst.
Ta lang, langsom pust. Gi deg en trøstende berøring eller hyggelige ord. "Du vil kanskje sette hånden på hjertet eller gi deg en beroligende berøring," sier Friis. "Snakk forsiktig og vennlig mot deg selv på en støttende måte."
Håndtering av diabetes er en livslang forpliktelse, men som Friis antyder, å ta aktive skritt mot selvbevissthet og godhet kan bidra til å forbedre ikke bare din psykiske helse, men din fysiske helse også.
