De fleste barn i alderen spiser opptil åtte timer om dagen borte fra hjemmet. For foreldre til barn med alvorlige allergier, er det omtrent 40 timers bekymring hver uke. Å skape et allergi-støttenettverk i skolen kan bidra til å lette de bekymringene og holde barn med allergier trygge - fra klasserommet til kafeteria til lekeplassen.
Bygger et allergi-støttenettverk begynner med en handlingsplan designet av barnets lege, ifølge Neeta Ogden, MD, voksen- og pediatrisk allergiker og immunolog i New York City og en talskvinne for American College of Allergy, Astma & Immunology.
Når et barn først diagnostiseres med allergi, vil en allergiker vurdere barnet og foreldrene er tegn på en allergisk reaksjon og hvordan man skal behandle det, sier hun. Legen din vil jobbe med deg for å lage en allergihandlingsplan som forteller nøyaktig hvordan du skal håndtere enhver situasjon slik at alle som bryr seg om barnet, vet hvordan de skal gjenkjenne, forebygge og behandle allergiske reaksjoner.
"En handlingsplan starter med barn og deres foreldre, og derfra strekker det seg til skolen, sier dr. Ogden. "Det er steget til samtalen foreldrene må ha med lærerne, skolens sykepleier og andre ansatte på deres barns skole."
Det er viktig at skolens medarbeidere er oppmerksomme på barnets allergener og er utdannet på hvordan unngå eksponering for dem på skolen. Nøyaktig unngåelse av disse allergenene er den eneste måten å forhindre en livstruende allergisk reaksjon på.
Hvordan bygge et Allergi Support Network på skolen
Folk som spiller en viktig rolle for å holde barnet ditt trygt fra allergiske reaksjoner mens du er på skolen inkluderer:
- skolens sykepleier. Når du har utviklet en allergi handlingsplan med barnets lege, bør du jobbe med skolens sykepleier for å implementere den. Det er viktig å koordinere med skolens sykepleier for å sikre at barnets medisiner lagres riktig. Sykepleieren bør også være ansvarlig for at et nødhjelpssett er tilgjengelig. Dette settet bør inneholde en ferdigfylt autoinjektor som inneholder epinefrin som brukes til å behandle anafylaksi. Selv om epinefrin ikke skal brukes unødvendig, kan det være livreddende i situasjoner når det mistenkes at et barn har en alvorlig allergisk reaksjon.
- Lærere. Lærerne må sørge for at potensielle allergener ikke kommer inn i klasserom. Denne regelen gjelder for mer enn bare cupcakes eller andre godbiter innlagt til bursdagsfeiringer. "Barn bruker ofte mat i kunstprosjekter og etterskoleaktiviteter," påpeker Ogden. "Det er viktig for foreldrene å gi lærerne en liste over alle matvarer deres barn er allergisk overfor, så vel som mulige trygge alternativer."
Lærere er oftest de som først svarer på allergiske reaksjoner i skolene, ifølge en studie i "Clinical Pediatrics" i 2013, så de burde vite hva de skal gjøre hvis det oppstår en nødsituasjon. Studien fastslår også at programmer som er utformet for å utdanne lærere om årsakene, symptomene og behandlingen av allergiske reaksjoner, er effektive.
- Rektor. "Skoler blir mye mer allergisk bevisst," sier Ogden. Mange klasserom er nøtterfrie. På noen skoler må lærerne på forhånd fortales nøyaktig hva mat er og hvor det kom fra før det kan gå inn i klasserommet. Hvis lignende regler ikke håndheves på barnets skole, jobber du med skolens rektor for å få dem implementert. Begynn denne prosessen tidlig. «Foreldre trenger å få barnets allergi på radaren selv før skolens første dag,» forteller Ogden.
- Andre skolemedlemmer. Enhver skolepersonell som rutinemessig interagerer med et barn med alvorlig allergi, bør også bli utdannet om livstruende reaksjoner. Dette inkluderer bussdrivere og kafeteriaarbeidere. De burde vite hvordan man gjenkjenner symptomer på anafylaksi og være forberedt på å handle i en nødsituasjon.
"Alt foreldre kan gjøre for å være proaktive, og advokat for deres barn er en god ide," sier Ogden. "Bli involvert. Sørg for at barnets lærer og andre ansatte vet hvordan og når du skal administrere epinefrin."
Å snakke med lærere og andre skoleselskaper om barnets alvorlige allergi er ikke en engangsoppringning eller et besøk. "Det krever mye arbeid og diskusjon," sier Ogden. "Du kan ikke være selvtilfreds. Du kan ikke stole på en e-post du sendte ut i september."
