Innholdsfortegnelse:
Mandag den 11. juni 2012 - Det er en tidsbom - men på en god måte.
Forskere i Sveits har designet en behandling for aterosklerose likt en tidsbestemt detonasjonsapparat: En liten ( men smart) enhet som peker i kroppen hvor medisin er mest nødvendig, og frigjør den for maksimal effekt.
Aterosklerose, ofte kalt "herding av arteriene", er en tilstand der plakk består av kolesterol (fett) og kalsium bygger opp i arteriene. Når plakk bryter inn i blodkarene, kan de føre til blodpropper og skade på kargenes veggen.
En stor nok blodpropp kan blokkere blodstrømmen helt til hjertemuskelen. Når det ikke blir blod, forringes hjertemuskelen, noe som resulterer i et hjerteinfarkt. Hvis blod ikke kommer til hjernen, kan det føre til hjerneslag.
En av behandlingene for atherosklerose er en intravenøs injeksjon av en vasodilator - et stoff som utvider blodkar, som nitroglyserin.
Men vasodilatatorer virker systemisk - åpner både tilstoppede og sunne arterier, noe som kan føre til at pasientens blodtrykk faller farlig. Det er ikke alltid en god ting.
Navigerende Nanocontainers
Forskere fra Universitetet i Genève, Universitetssykehuset i Genève (HUG) og Universitetet i Basel i Sveits sluttet seg til å utvikle en mer målrettet behandlingsmetode for atherosklerose - en som ville øke effektiviteten og redusere bivirkninger. De oppnådde en måte å levere vasodilatatorer via en nanokontainer som, under press (kjent som shear stress) i smalere blodkar, vil frigjøre stoffet. Mens klassiske nanokontainere har en sfærisk form, omstrukturerte de molekylene for å gi disse spesielle beholderne en linsformet eller linslignende form slik at de kunne bevege seg lett gjennom arteriene. Forskerne testet sine nye nanokontainere ved hjelp av en modell av kardiovaskulære system komplett med rør som representerer blokkerte og sunne arterier, og en kunstig pumpe for å skape trykk indusert av smalere arterier i kroppen. Etter bruk av nanokontaineren fant de høyere konsentrasjoner av stoffet i blokkerte arterier enn hos friske. I tillegg fant de større mengder av stoffet i de syke arteriene enn det som er typisk for systemisk levering - som viser at de små legemiddelleveringsbeholderne er mer effektive.
"Denne studien er et første bevis på konseptet om en ny form for terapi bruker kroppens fysikk til å frigjøre et stoff når og hvor det trengs, sier Andreas Zumbuehl, PhD, fra Universitetet i Genève, som jobbet med studien. Dr. Zumbuehl sier det vil være lang tid før behandlingen kommer i klinisk bruk - sannsynligvis ikke før 10 år. "Vi begynner bare å forstå fysikken bak våre nanokontainere."
For de siste nyhetene og tipsene om å leve en hjertesunn livsstil, følg @HeartDiseases på Twitter fra redaktørene til @EveryydayHealth.
